Jeg tror jeg har funnet et av de mest geniale iPhone/iPod Touch-programmene, i hvertfall hvis man er Songbird-bruker og/eller iTunes-hater, slik som meg. Programmet heter Songbird Remote, og sammen med en plugin til selve Songbird kan man bruke Songbird Remote til å, ja, navnet taler vel for seg selv, fjernstyre musikken sin. Absolutt verdt en titt! Les mer

photo credit: Marcin Wichary
For en ukes tid siden, i kjølvannet av Bloggcamp, skrev Ida Wulff, Norges mest kjente og mest profilerte rosablogger, at vi andre, «den eldre bloggenerasjonen» som hun kaller oss, bør lære av henne og andre rosabloggeres suksess for å lykkes med bloggingen vår. Hun mener vi ser ned på og undervurderer disse rosabloggerne, men dette kunne ikke være lengre fra sannheten: Vi har rett og slett bare ingen interesse av å lese om hva slags klær andre har på seg, hvilken sminke folk bruker og hvor de har kjøpt det; I hvertfall ikke flere ganger om dagen. Like uinteressant er det å få slengt masse reklame i trynet, slik man får hos bl.a. Ida Wulff.

foto: Stian N. Andreassen
I går var jeg i Steigen for å sjekke ut Batterie Dietl, en festning laget av tyskerne i løpet av krigsårene for å beskytte Vestfjordens innløp mot Narvik, selve juvelen i det tyskokkuperte Norge. Her stod tre såkalte «Adolfkanoner», som var de største landfaste kanonene som ble laget under krigen, opprinnelig laget som skipskanoner, med et kaliber på hele 40.6 centimeter.

Grunnet en nogenlunde sen varsel av Bloggcamp, kombinert med god gammeldags dårlig råd, kom jeg meg ikke på Bloggcamp ‘09, selv om jeg hadde veldig veldig lyst. Jeg måtte dermed nøye meg med å følge med på VG Netts live-dekning av foredragene som ble holdt, og selvfølgelig Twitter. Men om alt går som alt ting bør så kommer jeg meg til Kristiansand til neste år (eller hvor det nå enn skal arrangeres til neste år). Derfor har jeg laget meg en liten ønske-/huskeliste over ting som jeg “må” ha klare og ting som må gjøres til neste sommer.
Les mer
© Foto: Christine Nilssen (med tillatelse)
I går kveld hadde jeg en idé, en åpenbarelse, en «epiphany», slik man som regel bare kan se Gregory House få i TV-serien House M.D. Jeg tenkte det lokale bandet Flash Gordons, som jeg selv har veldig stor tro på at kan klare å komme seg opp og ut i verden, kunne nyte godt av litt reklame på nett. Jeg henvendte meg til bandet og spurte om de var villig til å sponse fem eksemplarer av sin første plate, som jeg kunne dele ut gratis via bloggen min for å få spredd musikken rundt om i landet og ikke bare i “lille” Narvik. Samtidig var det en gylden mulighet til å drive litt ekstra trafikk til bloggen min, og forhåpentligvis har jeg fått noen nye lesere.




