Smooth som faen
desember 20th, 2006
Pga. nedetiden har jeg ikke fått sagt i fra før nå; På lørdag fikk jeg endelig min Nintendo Wii. Jeg forhåndsbestilte fra MPX allerede i sommer og har ventet i spenning siden. Men hvordan er nå denne Wii’en? Smooth som faen.
Designet på hardwaren til Nintendo tror jeg det er få som har noe stygt å si noe om. Selve konsollen, kontrollene, ja, egentlig alt, følger et design som egentlig minner mye om Apple’s fancye maskiner, og alt følger en rød tråd - mesteparten av hull og plugger og slikt har samme form som både Wii’en og SD-kortene man kan sette inn i den.
Jeg var først skeptisk til hvordan det måtte være å spille spill med Wii-kontrolleren (fra nå kalt Wiimote) - det så ut til at det kunne være veldig slitsomt til tider. Og det er det. Jeg har hatt gangsperre i høyrearmen siden lørdag. Men dette stopper meg ikke - det er så moro å spille at man klarer bare ikke å la være.
Wii’ens grafiske brukergrensesnitt er, som maskinvaren, en fryd for øyet. Alle spill og programmer er organisert som kanaler. Dermed kan man sitte og skifte spill og programmer på (nesten) samme måte som når man sitter og kanalsurfer.
Wii’en har WLAN-kort og å koble den til nettverket er gjort på 1-2-3. Man skriver enkelt og greit bare inn SSID og evt. WEP/WPA-nøkkel og så er man på nett. Man kan da enkelt og greit gå på Wii Shop Channel, skrive inn VISA-nummeret og kjøpe gamle, gode spill online og laste dem rett ned på Wii’en. Har hittil brukt 160 kroner på tre spill: “Super Mario 64“, “Donkey Kong“ og “The Legend of Zelda“ (selv om jeg aldri har vært noen Zelda-fan - kostet jo bare 40 kroner, så hvorfor ikke?).
Med Wii’en kom også spillet “Wii Sports“. I Wii Sports bruker du Wiimoten som racket i tennis, som bowlingkule i bowling, som golfkølle i golf, som balltre i baseball, og til boxing kobler man enkelt og greit til nunchuk’en for å få to boksehansker. Utrolig moro. I tillegg har Wii Sports en egen fitness mode som, etter å ha slått noen tennisballer, slått noen baseballer og bowlet noen kjegler, regner ut din fysiske alder basert på balanse, fart og utholdenhet. Jo lavere alder du får, jo bedre. Beste resultat er 20 år, verste resultat er 80 år.
Og nå kommer vi til noe veldig spennende - Wii Message Board. På Wii Message Board får du en automatisk oppdatert liste over hvor mye du har spilt per dag og hvilke spill du har spilt. I tillegg får du en beskjed med statistikk etter ferdig utført fitness mode på Wii Sports, samt når man når profesjonelt nivå med sin Mii (man får poeng per gang man spiller Wii Sports-spillene, og når man 1000 poeng i et spill får man pro-status), og når man får ny personlig highscore.
Man kan også sende epost til datamaskiner og epost og bilder til andre Wii’er. Alt dette er veldig fint organisert og lett å navigere gjennom.
I tillegg til Wii’en min med Wii Sports har jeg kjøpt spillet “Red Steel“. I Red Steel inntar man rollen som Scott Monroe, en “gaijin“, som tilfeldigvis er forlovet med Miyu Sato, datteren til lederen av en “yakuza“. Faren til Miyu, Isao Sato, blir prøvd drept og hans datter kidnappes. Du må da, som Scott, ut og redde livet til Sato-san og hans datter, bevæpnet med pistoler, maskinpistoler, maskingevær, rifler, katana, tanto, you name it. Mye fekting og mye sikting - alt ved hjelp av Wiimoten. Jeg gleder meg til å se flere FPS-spill til Wii, fordi det er rett og slett en fryd å spille dette spillet.
Det er dog en ting som plager meg - man kan spille Gamecube-spill, koble til Gamecube-kontrollere og koble til Gamecube-minnekort. Hva skal jeg liksom nå gjøre med den stakkars Gamecuben min?
Relaterte innlegg
Kategorier: Spill | Stikkord:gamecube, nintendo, Spill, Teknologi, wii, wlan



[...] så langt - og jeg prøver hardt å holde alt jeg lover. Men så kom jeg jo på at jeg allerede har skrevet litt det. Har dog senere fått noen nye erfaringer -bl.a. med to nye spill. De to nye spillene er [...]
[...] positivt overrasket over at den har innebygget RSS-leser. På onsdag skrev jeg om Wii og hvordan Gamecube’en min nå bare står og samler støv. Har nå kommet over et annet problem: Siden jeg fikk Wii’en [...]