Spillavhengighet
Spillavhengighet fikk vi først smake på her i Norge da det ble bevisst at noen personer brukte tusenvis av kroner på automatene som står rundt om kring i landets kiosker, kjøpesenter, bensinstasjoner, you name it. De er overalt. Heldigvis har vi ikke lengre muligheten til å putte sedler i automatene, og slik jeg har forstått det har dette kommet mer under kontroll. Men det finnes andre spill å bli avhengige av. F.eks. World of Warcraft.
Når World of Warcraft først kom hadde jeg lyst til å prøve det. Jeg hadde tross alt hatt mye moro med forgjengeren; Warcraft III. Men så fant jeg ut at man måtte betale bortimot 100 kroner hver måned for å spille det. Jeg fant det derfor uaktuelt å kjøpe spillet, og min kjære venn Kyrre var enig. Dessverre var det flere som likte spillet enn det var folk som var skeptisk til det, og når mange nok spiller det og prater om spillet blir man fristet til å spille det. Jeg tror det var nøyaktig dette som skjedde med Kyrre.
Blizzard kom med World of Warcraft på et ypperlig tidspunkt - rett etter at Ringens Herre-trilogien hadde blitt fullført. Warcraft-serien har nemlig Ringenes Herre som en av sine inspirasjonskilder: Man finner mange av de samme fantasivesnene i Warcraft-verdenen, som også ligner veldig på Midgard, Ringenes Herre-verdenen. Både jeg og Kyrre leste Ringenes Herre. Vi var også blant de som var på kino på verdenspremieren til Ringenes Herre-filmene midt på natta. Vi var dermed i Blizzards målgruppe, men jeg klarte å stå i mot.
Det klarte derimot ikke Kyrre. Kyrre ble avhengig av spillet, og hans foreldre Lise-Lotte Elvemo og Kurt Henriksen stod fram med dette i Fremover tett før jul 2006 (link - NB! Stort bilde!) for å advare mot dette spillet. Dagen etter skrev Fremover om stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo’s reaksjon på historien til Kurt og Lise-Lotte, og samtidig om Erling Malm’s meninger om spillet. Erling Malm har studert digital kommunikasjon i en sosial kontekst (link). Xfire-profilen til Kyrre viser at han spilte spillet i 1362 timer - og jeg kan ut i fra egen erfaring tenke meg at han har spilt i mange timer uten å ha Xfire aktivt, som ikke har kommet med på statistikken. Kyrre’s spilleavhengighet tok etterhvert mer og mer tid og det gikk ut over skolearbeidet hans.
7. juli 2006 skrev Dagbladet om Andreas Nordeide (link), som skrev «Interaksjon i det digitale rom - Sosiale dilemma i World of Warcraft» som sin bacheloroppgave på Sosiologisk Institutt på Universitetet i Bergen. Det som begynte som en undersøkelse rundt det sosiale miljøet ble raskt en avhengighet. Sitat fra artikkelen:
- Det som skulle være et forsøk på å kombinere lyst og plikt gled raskt over til å bli noe helt annet. I det øyeblikket jeg kunne kalle spillingen for research, ble det lett å unnskylde det både overfor meg selv om samboeren min. Jeg var helt klar over symptomene hele tiden, men tenkte «jaja, det går sikkert bra», sier Nordeide.
I ettertid har han klart å oppsummere disse symptomene:
- Jeg opplevde rastløshet, konsentrasjonssvikt, ujevn døgnrytme, jeg nedprioriterte sosiale relasjoner i det virkelige liv, forsov meg stadig vekk, og hadde et veldig ujevnt kosthold, forteller Nordeide.
Alle disse symptomene er forøvrig symptomer som kan finnes igjen hos personer som sliter med depresjon. Dette viser hvor enkelt det er å bli avhengig av spill som World of Warcraft og hvordan man kan bli slengt inn i en depresjon.
Det nevnes også i artikkelen at “alle” spiller spillet, og at Nordeide har spilt med, sitat:
“…leger, journalister, rektorer, ingeniører og musikere - som regel voksne mennesker med familie og barn.”
Dette viser hvor lett det er å bli påvirket av dette spillet kun gjennom sosial omgang, med mennesker i alle aldre, uansett kjønn og status.
Det er ikke lett å være utenfor når “alle” prater om dataspill, dette er noe jeg har erfart selv. Jeg vokste opp med en Mac i huset, ikke en PC - ergo var det ikke mange spillene å velge mellom og Backpacker ble litt kjedelig etterhvert. Kyrre og de andre klassekameratene mine spilte mange forskjellige spill og pratet om dette på skolen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å mase på foreldrene mine om å få en PC som kjørte Windows og være på besøk hos venner og se på dem spille. Ikke før jeg hadde konfirmert meg fikk jeg meg min egen datamaskin, med Windows, og kunne spille spillene som alle pratet om. Men ikke så lenge etter dette ble jeg dratt mer og mer inn i PCens virkemåte og oppbygning (og jeg utdannet meg deretter), og spilling var ikke så veldig viktig for meg.
Vår lokalavis, Fremover, skrev allerede i mai 2006 (link) at studenter velger å sitte hjemme å spille i stedet for å faktisk studere, og senest i går, 13. januar 2007, skrev de om at studenter ved Høgskolen i Narvik også har samme problemet (link - NB! Stort bilde!), noe jeg kan bekrefte som lærling på IT-avdelingen der. Ofte finner vi rester av dette spillet på datarommene på HiN etter at studentene har kopiert spillet over på harddisken. Dette tyder på at de ikke bare spiller når de er hjemme (og skulker skolen), men muligens også (når de en sjelden gang “deltar”) i timene.
Når det har gått såpass langt at et spill forstyrrer studier såpass høyt som på høgskolenivå er det på tide å sette en stopper. Australia er titt og ofte i nyhetene fordi de har forbudt kjøp og salg av diverse spill som ansees som å være alt for voldelige. Vel, voldelige spill er en annen sak - men jeg mener at spill som World of Warcraft er mer skadelig enn f.eks. Grand Theft Auto, rett og slett fordi man blir avhengig og ødelegger livet sitt. Vi burde ha forbudt kjøp og salg av dette spillet med en gang det kom - dessverre er det for sent nå. Skaden har allerede skjedd. Vi kan ikke sette ned et slikt forbud nå uten store protester, og selv om man forbyr kjøp og salg vil de som allerede har kjøpt det kunne spille det likevel. En undersøkelse foretatt blant 7.000 britiske personer viser at 1 av 10 blir avhengig av spillet. Rundt 100.000 nordmenn spiller dette spillet, og vi ser da på 10.000 nordmenn som muligens sliter med spillavhengighet. Og på toppen av haugen sitter Blizzard og håver inn penger på folks avhengighet - spillindustrien nærmer seg farlig nært samme strategi som tobakksprodusentene. Jeg håper at det blir satt en stopper for veksten snart - før vi havner midt i Fermis paradoks:
Fermis paradoks sier at den ekstreme alderen til universet og universets størrelse tatt i betraktning burde andre sivilisasjoner og livsformer på andre planeter være vanlig. Men hvor er de?
Teorien sier rett og slett at når vi mennesker har utviklet teknologien såpass mye i den korte tiden vi har eksistert er det godt mulig at andre sivilisasjoner på andre planeter har utviklet denne teknologien (og forbi) for lenge siden, og kommet til det steget der teknologien tar overhånd og liv dør ut.
20. desember 2006 skrev nemlig Bjørn Vassnes i Klassekampen om teknologi og Fermis paradoks. Han ga artikkelen navnet “Virtuell forførelse” og han forklarer her hvordan han mener underholdningsteknologien er en større trussel enn atombomben. Sitat:
I den før omtalte boken “What is your dangerous idea?” (red. John Brockman) peker imidlertid psykologen Geoffrey Miller på en enda mer skremmende løsning på Fermis paradoks, en annen måte vi kan ødelegge vår sivilisasjon på. Og som vi kanskje allerede er i gang med:
Miller peker på at teknologien vår har fått et nytt fokus: Rundt 1900 dreide de fleste oppfinnelser seg om den fysiske virkeligheten: biler, støvsugere, fly, elektrisk lys, glidelås. Nå dreier de fleste oppfinnelser seg om virtuell underholdning: Det er Sony, Samsung, Intel og Apple som får patentene, ikke Toyota eller Boeing. Og studentene fra Massachusetts Institute of Technology begynner i dataspillbransjen heller enn i NASA. Den viktigste oppgaven for teknologien er blitt å betjene våre behov for opplevelser - og i stadig større grad blir den virtuelle verden viktigere enn den virkelige.
Vi må få en god diskusjon rundt dette emnet, for det er et samfunnsproblem, og det vil bare bli større. Vi må ta opp kampen og få satt restriksjoner rundt dette spillet, ikke bare når det gjelder hvor mye tid som blir brukt på det av spillerne, men også på aldersgrense.
Kilder:
Fremover:
- Fremover, 21. desember 2006
- Fremover, 22. desember 2006
- Fremover, 27. desember 2006
- Fremover, 13. januar 2007
(Brukt med tillatelse fra Fremover)
Dagbladet:
Klassekampen:
(Brukt med tillatelse fra Klassekampen)
Spillmagasinet:
- Spillmagasinet, 29. november 2006 (Microsoft Word - OpenOffice.org)
Wikipedia:
- Fermis paradoks (engelsk)
- World of Warcraft (mer info på den engelske versjonen: link)
januar 15th, 2007 at 1:37 pm
wohao… visste jo at spillavhengihet var viktig, å at det er lett å bli hekta osv. men fortsatt, deeep…
er fortsatt litt lettet over at jeg ikke bryr meg om jeg er spillavhengig eller ikke, de fleste som spiller spill spiller nettopp fordi de vil det selv, ikke fordi de får et sug i magen, som enkelte røykere får… det å ha bygget opp en unik figur helt opp fra ingenting får du kun til i et spill. hvem ville ikke ha fortsatt på det de begynte med for 1000 spilltimer siden. det er jo klart en vil fortsette med det, helt til en føles helt ferdig (liten ulempe i store RPG-spill, der det ikke er noen ende for hvor mye du kan oppgradere figuren din)
skal likevel kjøpe meg WOW og kaste bort det sosiale livet mitt på ueendelige spilltimer. gleder meg:D
januar 15th, 2007 at 10:09 pm
-> Kirby
De fleste KJØPER det fordi de har lyst, men mestr fordi “alle” spiller det. Det er å stoppe spillingen som er problemet WoW er kanskje det “beste” spillet på markedet når det gjelder å konstant komme opp med nye ting å holde folk foran skjermene.
Dog din litt humoristisk-usaklige slutt, så er jeg vel stort sett enig i det du sier.
->Stian
Keep up the good work…meget bra artikkel :) MEGET bra!
januar 15th, 2007 at 11:53 pm
Tusen takk Magnus.
Koselig å se at noen endelig gir respons på det jeg skriver. :)
januar 23rd, 2007 at 3:26 pm
Stian: Dette var en utrolig bra skrevet artikkel og du har virkelig satt fokus og ord på et tema som nok bare vil bli mer og mer tydeligere fremover.
Jeg er også veldig glad for at det er noen på din egen alder, og med erfaring fra hvordan det virkelig kan gå med et menneske i en sånn situasjon, som setter slikt fokus på dette!
Bra gjort, Stian!
januar 23rd, 2007 at 5:17 pm
Blir helt stum av de gode ordene. Tusen takk for for den gode responsen, Mette.
januar 29th, 2007 at 9:04 pm
Hi,
I found your blog via google by accident and have to admit that youve a really interesting blog :-)
Just saved your feed in my reader, have a nice day :)
januar 29th, 2007 at 10:29 pm
Wow, an international audience? Djeez, I’m blushing…
januar 30th, 2007 at 11:42 am
[...] tidligere sagt hva jeg mener om spillet World of Warcraft og Blizzards (selskapet bak World of Warcraft) [...]
februar 9th, 2007 at 1:24 pm
Velskrevet! kom over bloggen når jeg sjekke beisfjord.net etter noe nytt.
Spiller selv og må vel si at jeg er delvis hooked, lett å bli sittende lenge og timene bare flyr, men om man har struktur så er det lettere å bryte av.
Det er mange ting som er “bra” med wow men det er flere som er negativ, det er jo bare stadig flere ting som man kan gjøre jo høyere man blir.
Ikke starta med raiding i og med at det krever høyere krav til hvor mye man må spille og mer krav for at man skal være til stede.
Har møtt alt fra 13-åringer til 40-åringer mange av de eldre spillerne har familier men likevel bruker de mye tid på wow i sted for familie.
Når man møter andre personer i spillet så knytter man bånd men disse bånd fører til “forpliktelser” og det fører til at noe som bare skal være underholding for noen timer utvider seg til mange flere.
Leste noe om at i asia hadde de nå en funksjon som gjorde at spillere ville fått lavere attributes etter noen timer, men om man er hooked har man flere accounter så det løser ingen problemer.
Bare mine tanker.. hadde egentlig bare tenkt å si.. Bra artikkel men det ble en smule mer. =)
februar 10th, 2007 at 8:58 pm
Nydelig artikkel, Stian.
Jeg er en av disse WoW’erne, men jeg er ikke veldig disponibel for avhengighet. Har iallfall ikke vist meg å være det til nå. Jeg har spilt WoW siden Blizzard ba om beta-testere, og jeg har faktisk ikke en eneste 60 lvl character enda. :P Selv om jeg har klart meg helt fint, og har jeg også sett mennesker sperre seg inne og bli asosiale skall av seg selv, fordi de “bare må” spille WoW - og personlig syns jeg dette er rimelig fryktelig. Klart dette er et viktig tema, WoW er neppe det siste spillet i sin klasse som kommer til å bli lansert, og jeg tror det er viktig at foreldre, lærere og arbeidsgivere har fokus på mennesker som er disponible for avhengighet.
:)
juli 9th, 2007 at 6:16 pm
Leste artikelen med største interesse og må si meg meget enig i mange av dine egene meninger og de ubestritte fakta.
Slik jeg peronlig ser på det ligger ikke problemet i at man logger på wow de gangene man har tid til overs. men alle de gangene man ikke har det. som foreksempel nevnt de gangene man er på job, skole osv.
jeg har noen venner som finner på unskydninger for å komme jeg hjem å spille når vi er ute. unskyldninger som “Må male garagen”, “Skal se noe på tv’en” eller den verste av dem alle ” skal hjem å spisse”. Wow avhengie bruker all murlig disponibel tid foran pc dedikert til det ene rollespillet.
som jeg bruker å erte alle min wow avhengie kompiser med:
“Alle barna satt inne å spilte WoW, utenom Siv for hun hadde et liv!” hehe og de blir sure som bare det =D