World of Warcraft-spillere får hjelp
Har tidligere sagt hva jeg mener om spillet World of Warcraft og Blizzards (selskapet bak World of Warcraft) strategier. I dag leste jeg nydelige nyheter når jeg var kommet på jobb - Vårt Land skriver nemlig i dag om at flere og flere ser hvilket problem dette er og hvorfor vi må gjøre noe med det. Det som er skrevet i artikkelen er så og si tatt rett fra samtalen jeg hadde med Kyrres foreldre om dette emnet, sitat:
“Den alt for sterke WoW-interessa får alvorlege konsekvensar på fleire arenaer, fortel Fellmann:
– Den aller største faren er å miste utdanning – ein går glipp av eksamen og må ta opp att klassesteg fordi ein brukar tida på å spele i staden for skule, seier terapeuten og fortel at ho har samtalar med fleire som spelar om natta og søv om dagen. Dermed går WoW-spelinga ut over familien til spelaren:
– Spelaren dukkar ikkje opp til måltid, han gjer ikkje skulearbeidet og droppar ut av det sosiale livet. Foreldre sluttar å sove fordi dei er uroa over sonen som sit oppe og spelar om natta og dei er sinte fordi han skulkar skulen, seier Fellmann, og legg til:
– Den alvorlegaste konsekvensen er at familien byrjar å streve grunna spelinga.
Fordi gode WoW-spelarar på veg oppover i gradene blir avhengige av medspelarar for å nå måla, kjem fleire i krysspress mellom foreldre og dei ein er på lag med i spelet.– For å vere med i spelet må ein stille opp når ein til dømes skal på raid. Men på den andre sida står foreldre og seier at spelaren må gjere andre ting. Menneskesinnets reaksjon reagerer då ofte med å trekkje seg unna – og då er vegen inn i World of Warcraft kort, seier Fellmann.”
Kyrre hadde akkurat samme problemet - han havnet i et krysspress. Hvis han ikke spilte ville alt han hadde klart hittil i spillet være bortkastet. De andre spillerne trenger deg med i spillet og hvis du ikke kan spille når det skal spilles risikerer du å bli kastet ut av “guilden” (laget), og spillerne må bare føye seg å spille når det er forventet at de skal spille - de har jo tross alt brukt mye tid og faktisk også en del penger på å komme seg så langt som de har, og de vil jo ikke slutte enda.
I samme artikkel står det også nevnt at Thore Paulsen, daglig leder i Hjelpelinjen, har behandlet den første “WoW-pasienten” ved Sykehuset Innlandet på Sanderud i Hedmark, noe som virker lovende.
Bra at vi endelig åpner øynene våre og ser hva som skjer.
Leave a Reply