Drømmen som ble til virkelighet
juli 6th, 2007
Sommeren 2005 hadde jeg en liten quest på gang: Jeg skulle se alle ti sesongene av “Friends”. En uke eller to senere var det gjort, og når jeg så siste episode følte jeg meg ganske trist. Det var jo Friends! Det gikk jo på TV2 da jeg bare var en liten kid, det kunne jo ikke være ferdig. Men det var det. Samtidig tenkte jeg over hvor bra det hadde vært å ha samme forhold som karakterene i serien. Jeg drømte om å kunne bo i samme bygg som mine beste venner og rett og slett ha det skikkelig kult, gjerne med en koselig liten kafé i samme bygg. Dette var en drøm jeg så på som uoppnåelig - det var bare på tv det gikk an, tenkte jeg.
Når jeg nå ser tilbake på det siste året mitt er det jo akkurat det som egentlig har skjedd: Jeg har bodd i leilighet sammen med tre av mine beste venner og hatt det ganske kult. Drømmen ble faktisk til virkelighet!
Nuvel, bare noen tanker fra et trøtt hode… Håper bare ikke jeg havner i noen dårlig spinoff (“Joey“).
Relaterte innlegg
Kategorier: Film og TV | Stikkord:Filosofering, kollektiv, På hjemmebane
Hehe, vi hadde det kult ja. Når du sier det så, så tenkte jeg også mye på dette med å bo sammen med kompiser da jeg så Friends back in the days. :)
Angrer litt på at jeg ikke fant et kollektiv å flytte inn i når jeg var yngre. Føler liksom at jeg er litt for gammel (og sær) til å klare å bo i lag med en gjeng kammerater nå.
[...] Jeg har jo bodd hjemmefra før, men det var bare snakk om 2 km unna foreldrene mine, og da var det lett å bare dra hjem for å spise middag hvis man hadde litt dårlig råd. «Let me cut to the chase» som de sier i USA, eller i hvertfall i amerikanske filmer: Jeg ordnet meg sommerjobb. Jeg jobber på en Rimi-butikk ca. 7 km hjemmefra (på Ankenes, eller «på gal-sia av brua», for lokalkjente). Jeg er betalingsterminaloperatør, som Martin, så fint kalte stillinga (som egentlig er butikkmedarbeider) den gang han jobbet med det samme i en annen butikk. [...]