Filmrapport: The Straight Story
“The Straight Story” handler om en 73 år gammel mann, Alvin Straight, som i 1994 etter et legebesøk innser at han er veldig gammel og ikke har lenge igjen. I ti år har han ikke snakket med broren sin, Lyle, men etter en telefon som sa at broren hans hadde hatt et slag bestemmer han seg for å besøke broren sin igjen. Problemet er at han ikke har førerkort og ikke er han i stand til å ta førerkortet heller pga. dårlig syn. Så han kommer på å bruke en tilhenger som campingvogn og gressklipper til å trekke den: En John Deere ‘66-modell med toppfart på 5 mph (ca. 8-9 km/h). Lengden mellom Alvin og hans bror er på hele 240 miles (386 km), mellom Laurens, Iowa og Mount Zion, Wisconsin, og Alvin legger ut på en seks ukers lang reise. Bak seg legger han sin voksne datter Rose som er lettere tilbakestående, men i stand til å ta seg av seg selv.
Filmen er regissert av David Lynch, og jeg hører mye bra om filmene hans men har ikke fått sjekket ut noe særlig av det enda; “Well that is something we shall have to remedy, then, isn’t it?” som Onkel Argyle sier til William Wallace i “Braveheart“. Filmen er basert på den ordentlige Alvin Straights reise og opplevelser på samme ruta, med samme kjøretøy. Historien hans minner meg om hvor viktig familie egentlig er.
Filmen ble spilt inn i 1999, samme år som Alvin Straight døde, og jeg vet ikke hvordan den virkelige Alvin var, men Richard Farnsworth spiller denne rollen perfekt. Farnsworth døde forøvrig året etter innspillingen. Etter å ha slitt med kreft klarte han ikke å takle smertene lengre og bestemte seg for å begå selvmord med pistol. Kanskje derfor han passet så perfekt i rollen? Han følte seg nær slutten akkurat slik Alvin gjorde det.
Dette er en veldig rørende og fascinerende historie og jeg anbefaler alle å se den. Å se hvor langt han klarer å komme seg med litt pågangsmot er helt utrolig.
Denne filmen havner helt klart på min favorittliste og jeg ser ikke noe som kan hindre meg i å gi den terningkast seks, hvor mye det enn er verdt. Takk til Martin som jeg fikk låne filmen av.
Trailer:
juli 10th, 2007 at 7:11 pm
Jeg sa det var en go’film ;)
Lynchs måte å lage film på er bare helt fantastisk herlig. Og når man får en slik historie pakket inn i Lynch-papir, blir det så fin stemning på lerretet.
juli 10th, 2007 at 7:44 pm
Nå er jo dette den minst “Lynchete” filmen hans (selv om visse trekk er der), så jeg anbefaler at du sjekker ut resten han har lagd, med Blue Velvet øverst på prioriteringa! Og så må du også få med deg Twin Peaks, TV-serien hans.