Film: Inglorious Bastards (1978)
september 23rd, 2007
Ofte blir det sagt at Quentin Tarantino bare kopierer fra de beste. Da jeg hørte at han skal lage en remake av en krigsfilm fra 1978 tenkte jeg at jeg jeg måtte se denne filmen før Quentin gjør den bedre eller muligens ødelegger den. Det angrer jeg ikke på.
I “Inglorious Bastards“, eller “Quel maledetto treno blindato” som originaltittelen er, møter vi fem amerikanske soldater under andre verdenskrig i Frankrike som nylig har blitt arrestert av det amerikanske militærpolitiet for bl.a. drap, tyveri og desertering. Mens de transporteres til hovedkvarteret punkterer lastebilen, og i det de begynner å skifte dekket er de “sitting ducks” for tyskerne. Det tar ikke lange stunden før en lavtflyvende Stuka dukker opp og åpner ild mot dem. I kaoset som oppstår ser disse “usalige jævlene” sitt snitt til å rømme, under amerikansk og tysk ild.
“Jævlene” blir ledet av løytnant Yeager (spilt av svenske Bo Svenson, som utrolig nok prater flytende engelsk med amerikansk aksent OG flytende tysk), som lover å føre dem til frihet i Sveits. Veien er lang, og de har ingen venner. Tyskerne vil se dem døde, og amerikanerne tar dem gjerne, død eller levende. En rekke komplikasjoner fører til at de dreper feil folk: amerikanere kledd ut som tyskere på et uhyre viktig oppdrag som kan redde mange allierte liv, sivile såvel som militære. Bastardene ser muligheten til å kunne gjøre opp for sine tidligere feil og melder seg frivillig til å utføre oppdraget, som forøvrig er av typen man beskriver som “a suicide mission”.
Filmen er ikke som en typisk krigsfilm. Disse typene er ikke vanlige soldater som følger kommandoene til sine overordnede. Dette er mordere og kriminelle som best kan settes i samme kategori som vår gamle venn Rambo: Maskinpistolene fyres oftest av fra hofta. Mest lik Rambo er Fred Williamsons karakter, Canfield. Sterk som en bjørn, med sigaren sittende like fint mellom tenna som på Hannibal Smith (George Peppard) fra “The A-Team” er han en halv hær i seg selv. Rasistiske fornærmelser mot hans hudfarge tolereres ikke. Filmen er regissert av en italiensk regissør, Enzo G. Castellari, og filmet i Italia, langt vekke fra Hollywoods sensur, og filmen er dermed full av blod, gørr, eksplosjoner og skyting - selv fra nakne kvinner.
Quentin skal som sagt lage en remake av denne filmen, med Michael Madsen og Tim Roth (henholdsvis Vic Vega/Mr. Blonde og Mr. Orange i Tarantino’s “Reservoir Dogs“). Selv synes jeg denne filmen var veldig bra og ser ingen grunn til å lage en remake. Filmen er like underholdende nå som den var i 1978. Jeg er veldig redd for at Tarantino skal ødelegge denne filmen, men likevel krysser jeg fingrene og håper at remaken kan bli minst like underholdende.
Filmen havner på lista blandt de beste og kuleste filmene jeg har sett og får en velfortjent 5/5 fra meg.
Helt til slutt en liten trailer fra Youtube:
Relaterte innlegg
Kategorier: Film og TV | Stikkord:film, quentin tarantino
Dæven stian! Du kjører på med pupper på siden for å øke besøkstallet ser jeg ;)
Må se om jeg ikke finner denne filmen, har sett alt for mange dårlige filmer i det siste
Hmm etter å sett den videoen fikk jeg lyst å spille commandos igjen :D
En pupp i ny og ne er sikkert ikke så dårlig for besøkstallene nei… :D
Filmen hadde DVD-release nå nylig (I wonder why), med “Originalversjonen til Quentin Tarantinos kommende storfilm” som salgstriks. Heldigvis er det ikke en dyr release heller. Ser den koster 129 kroner på CDON. Hvis det blir for mye finnes det jo alltid alternative metoder… ;)