Latinorsk
Habent sua fata libelli. Non scholae sed vitae discimus. Likevel skal jeg nå bli civis academis. Mitt nye motto er: Historia magistra vitae! Jeg skal jo tross alt studere historia. Akk, auri sacra fames…
Genialt! Om du ikke gidder oversette selv har jeg oversatt det nedenfor:
Bøker har sin skjebne. Vi lærer ikke av skolen, men av livet. Likvel skal jeg nå bli universitetsstudent. Mitt nye motto er: Historien lærer oss om livet. Jeg skal jo tross alt studere historie. Akk, den forbannede hunger etter gull…
Jeg skal definitivt lære meg mer latin :D
Relaterte innlegg
Kun 1 kommentar
→
Loading ...
Dersom noen er redd for arbeidsløshet, anbefales de å utdanne seg til latinist. Hvorfor, har jeg skrevet litt om her: http://www.abcnyheter.no/node/55804
En underholdende og bra bok om det latinske språket er skrevet av svenske Tore Janson. Du kan du lese mer på
http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1312778 og
http://www.daria.no/skole/?tekst=5581
I artikkelen “Lille Marius som zombie” i Morgenbladet 04.11.05 skriver Espen Grønlie: “Setter man seg fore å lære språket, gjør man lurt i å tenke at prosjektet ikke lar seg gjennomføre. Det er nok en overdrivelse å si at det er umulig å lære latin, men det er ikke langt unna, og det er nettopp dette som kan få en til å føle at det er bryet verdt: Skal man forstå noe av sin egen historiske situasjon, er det svært nyttig å oppleve den infernalske utfordringen det er å få trykket inn i hodet all den fremmede grammatikken og det kolossale ordforrådet til visse klassiske forfattere, og forsøke å tilegne seg den innfløkte språklige stilen deres, som står fjernt fra det pedagogisk forutsigbare i vår egen syntaks. Å merke i kroppen hvordan en hel historie av legfolk og lærde må ha strevd med denne oppgaven, i tider med – får vi anta – betydelig mindre adekvate læremidler enn vår, kan få en til å rope: Hvordan var det overhodet mulig?”
Det samme tenkte jeg da jeg studerte middelalderlatin. Men det gikk strålende på eksamen, og interessant var det så absolutt.
Sigrun, candidata magisterii’s siste skrik: Maset om likestilling