Litterær grilling
Jeg liker ikke tanken på å brenne bøker. Vi har mistet mye historie og informasjon pga. bokbrenninger. Den tyske journalisten, satiristen og poeten Heinrich Heine sa:
Wherever they burn books they will also, in the end, burn human beings.
Dette viste seg å være tilfelle kun 85 år etter Heines død, i hans eget land, da nazistene brente jødisk litteratur, for så å brenne likene til jødene de hadde gasset i hjel.
Men, så lever vi nå i en tid hvor det meste finnes i ørten hundre eksemplarer, både digitalt og på papir, og det jeg hadde lyst å brenne var norsk litteratur, kopiert fra lærebøker, deriblandt «Dei gamle fjelli» av Ivar Aasen, «Mig selv» av Henrik Wergeland, «Korstroll» av Hans E. Kinck og mange, mange flere. Litteratur som det var meningen jeg skulle analysere i løpet av skoleåret men som jeg ikke klarte å få noe ut av. Når de ikke kan kalle en spade for en spade har jeg vanskelig for å forstå at det er en spade det er snakk om.
Kort oppsummert: Jeg skulle grille pølser i fjæra, og hvorfor ikke bruke alle disse arkene jeg hadde slengende som har torturert meg i et halvår, kombinert med tennvæske, til noe de faktisk duger til?
Kategorier: Generelt | Stikkord:Bilder, litteratur, norsk, skole | 8 kommentarer
Loading ...
