Wikipedia og akademia
I kveld, kl. 19:15 på Studenten her i Bergen, skal det være en diskusjon om Wikipedia i akademia. Jeg skulle gjerne dratt dit selv og fått med meg diskusjonen, og ikke minst, få svar på noen av mine egne spørsmål rundt emnet, men jeg har dessverre en annen plass jeg skal være i kveld. Derfor har jeg prøvd å få ned noen av mine tanker om diskusjonen her på min lille virtuelle skriveblokk.
Når jeg fikk høre at det ikke er lov å bruke Wikipedia som kilde i skolearbeid ved UiB (og i akademia (artikkelen finnes ikke på norsk, HINT HINT!) generelt) ble jeg mildt sagt sjokkert. Akademia ser nemlig ikke på Wikipedia som en sikker informasjonskilde, siden det er åpent for redigering fra hvem som helst. Men hvilke sider på nettet skal jeg stole på da? Er det nemlig en side jeg stoler på, så er det Wikipedia.
Dette blir, slik jeg ser det, en kulturkræsj mellom to generasjoner. Den yngre generasjonen, min generasjon, er vokst opp med internett. Barneskole-, ungdomsskole- og videregående skole-elever blir faktisk fortalt av sine lærere at når de trenger informasjon (til f.eks. prosjektarbeider) kan de bruke Wikipedia for å finne fram til det. Nå var Wikipedia ganske nytt når jeg var ”i den alderen”, men jeg kan også huske å ha fått råd om å bruke Wikipedia for å finne informasjon til skolerelaterte prosjekter og oppgaver.
Så lenge jeg har visst om Wikipedia har jeg også bidratt til både norsk, svensk og engelsk Wikipedia der jeg ser at det mangler informasjon eller omformulerer informasjonen hvis jeg ser at det som står der er vanskelig formulert og kan forenkles uten at det som står der endrer kontekst og mening. Og ikke minst absolutt hver gang jeg kommer over en skrivefeil (Hadde jeg hatt mer fritid hadde jeg mest sannsynlig brukt den til dette)! Men så kommer man på høgskole eller universitet og blir fortalt at denne ene gigantiske informasjonskilden som man stoler på, den ene av så få, ikke er godkjent.
Det har til og med vært et prosjekt for å prøve å få flere akademikere til å bidra på Wikipedia, for å øke standarden og kvaliteten, men det har vært liten oppslutning om dette. Det virker som at akademikere ikke vil røre Wikipedia i det hele og det store, med mindre selve Wikipedia er del av deres forskning.
Innen akademia er det en lang tradisjon om å hente informasjonen sin fra de opprinnelige kildene. Men dette er en veldig tungvindt prosess, og det er som oftest informasjon som kun sirkulerer i akademiske miljøer. Tungvindt er det å lese også, fordi det er ment for akademikere og ikke allmennheten, med mye fagterminologi og lite bakgrunnsstoff – som igjen gjør at man må lete etter enda mer informasjon. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal informasjonen være tilgjengelig for eliten og ikke allmennheten?
Hvorfor? Svaret er enkelt. Dette med at alle kan påstå hva som helst i Wikipedia er bare en unnskyldning fra akademikernes side. Det er ikke et dårlig argument, tvert i mot, det er et ganske holdbart et, men det er ikke derfor de ikke ”tror” på Wikipedia. De sier dette fordi de ikke tør å si det de egentlig vil si, det som ikke er politisk korrekt: De vil ha heder og ære. Og i noen tilfeller, penger.
Dette får man ikke på Wikipedia, og om man får det er det i liten grad: gjennom brukernavnet sitt. Man får ikke hele graden sin og navnet sitt på slutten (eller på begynnelsen, for den saks skyld) av en Wikipedia-artikkel slik man gjør i akademiske publikasjoner. Man får ikke heder og ære, og muligens penger, for sitt forskningsarbeid på Wikipedia. Men her er det bare snakk om å lære seg å bruke dette verktøyet for det det er verdt. Akademikere blir hørt. Om en gruppering av akademikere skulle dedikere litt av sin tid til Wikipedia kunne de mest sannsynlig etter få måneder med samarbeid med «Wikipedianerne» få gjennom noen forandringer som kan hjelpe å kvalitetssikre artiklene på Wikipedia.
F.eks. kan en kjent historiker registrere seg på Wikipedia og lage en komplett profil/artikkel om seg selv og sin kompetanse. Så kan denne brukeren legges inn i en overordnet gruppe, f.eks. en gruppe for historikere. Wikipedia (eller Wikimedia) vil da være nødt til å verifisere at alle som legges inn i denne gruppen faktisk er utdannete historikere. Når et medlem av denne gruppen så redigerer en artikkel som har med historie å gjøre kan den merkes på et eller annet vis for å indikere at denne artikkelen har blitt gjennomgått og følgende endret av en historiker. Hvis man da kan trykke på denne indikatoren for å få informasjon om hvem som har gjennomgått den får historikeren også heder og ære. Problemet her er vel at Wikipedia da ville blitt en slagmark mellom stridende akademikere med forskjellige syn og teorier som vil hevde seg selv og sin egen forskning. Det vil derfor være viktig å følge den leksikalske skrivemåten og holde seg til generell, allmennt akseptert, subjektiv informasjon.
Wikipedia er det mest vellykkede prosjektet på internett til dags dato, om du spør meg. Den engelske utgaven alene har mer enn 2 651 000 artikler. Bokmålsutgaven har (per 24.09.08) 182 180 artikler, og den nynorske har (også per 24.09.08) 40 522 artikler. Dette er informasjon som er lagt til av millioner av brukere, selv om kjernen av skribentene sikkert ikke er på mer enn noen titalls tusen. Informasjon som er gratis tilgjengelig til alle og som holdes kontinuerlig oppdatert. Hvis du oppdager noe som ikke stemmer i en artikkel, fjerner du det simpelthen, eller du spør brukeren om å dokumentere kilden sin. Og om du ikke oppdager noe som stemmer kan du være sikker på at det er noen andre som gjør det.
Jeg er redd akademia og Wikipedia blir som musikkindustrien og MP3: Musikkindustrien klarte ikke å tilpasse seg teknologien når denne først kom på banen (hvem husker vel ikke Napster-dagene?), og det har ført til at piratkopiene har fått utvikle seg fritt på nettet uten konkurranse fra musikkindustrien, som heller ville saksøke de som ikke kjøpte musikk enn å lage tjenester som kunne hjelpe dem å selge mer musikk. De har på denne måten laget en motkultur som har innsett at musikkindustrien vil selge søppel som høres ut som noe som har kommet ut av en krysning av en kaffekvern og en datamaskin så lenge den gjør nemlig det, selger, og som dermed heller vil boikotte industrien enn å tilpasse seg den. Jeg sier ikke at folk vil slutte/la være å studere, men at akademia må tilpasse seg dagens teknologi.
Creative Commons Attribution Share Alike 2.5: Floflo
Hovedpoenget mitt er: Vi trenger en lett tilgjengelig, standardisert, kontinuerlig oppdatert informasjonskilde som er åpen for bruk for alle, på alle språk. Om akademia ikke kan tilpasse seg dette og hjelpe til med Wikipedia synes jeg i hvertfall at de skal gi oss et «godkjent» alternativ. Nå skal det dog nevnes at det finnes et godkjent alternativ, kalt Digital Universe, men dette er et kommersielt prosjekt og vil derfor aldri være upartisk og fritt tilgjengelig for alle og enhver på alle språk. Men et åpent, godkjent alternativ tror jeg aldri vil skje, grunnet den nåværende generasjonen med akademikeres trang for heder og ære. Det som vil skje derimot, er at generasjonen som nå er lærere og forskere innen akademia en dag vil pensjonere seg og dø ut, og dagens akademiske studenter (inkludert meg) vil ta over. Da, men forhåpentligvis før, vil akademia ikke bare tillate sitering av Wikipedia i akademiske tekster, men det vil også være betydelige bidrag fra akademia på Wikipedia. Denne generasjonen som nå vokser opp er en mer idealistisk og «open-minded» generasjon som ikke bare kommer til å bry seg om penger, heder og ære, men om å spre kunnskap til alle, på tvers av grenser og kulturer. Det er som Stewart Brand sa: «Information wants to be free».
Er det ikke rart at en som har gått fem år på universitet som kommer hjem, og setter seg ned i en stol for å tenke er en filosof, mens en som har brukt de samme fem årene på å sitte i stolen og tenke er en dagdriver? Skal informasjon være tilgjengelig for eliten eller fritt tilgjengelig for alle?
Nyttige lenker om emnet:
- Studentersamfunnet i Bergen – Wikipedia i akademia
- Wikipedia for akademikere – BI
- Vox Publica – Wikipedia og forskerne
- På Høyden – Forskarskepsis mot Wikipedia
Loading ...
Er helt enig med deg Stian. Wikipedia er et fantastisk værktøy for å finne informasjon, og det er trist at akademiske miljøer anser det som useriøst eller upålitelig. Vi trenger mer oppsluttning om wikipedia, og gjerne fra akademiske miljøer. Om universiteter og høgskoler gikk aktivt inn for å bruke og forbedre wikipedia, kunne det kanskje fungert som gratis undervisningsmatriale i fremtiden.
Flott innlegg Stian!
Er forsåvidt enig med deg, men kunne tenkt å dratt det enda lengre! Jeg tenker på at nasjonalbiblioteket (eller var det nasjonalarkivet) driver å digitaliserer originaltekster kontinuerlig, og at de har gjort det en stund. Kanskje noe idealistisk tenkt, men jeg synes at disse tekstene burde blitt gjort tilgjengelig for befolkningen gjennom internett – kanskje som en portal ala Wikipedia.
Et slags digitalt bibliotek ;) Også tenker jeg på en ting til, nemlig det som var den ideologiske tanken bak internett – å spre informajon/kunnskap!
I løpet av de siste 10 årene er det blitt mer slik at kommersielle aktører styrer informasjonsflyten på nettet gjennom reklame. En annen ting er det at store selskaper kjøper opp små selskaper, som igjen gjør at informasjonsstrømmen som blir tilgjengelig for meg og deg, blir en noe ensidig informasjonsstrøm.
Slik jeg ser det beveger vi oss lenger og lenger ifra det som var et slags ideologisk grunnølag – å spre kunnskap! Det er synd. Og dermed mener jeg også at Wikipedia blir en av de få innstanser som bærer denne arven videre. Videre trenger vi derfor mange og varierte debatter både om Wikipedias rolle som aktør på nettet, og hvordan vi kan bære frem en fruktbar informasjonsstrøm!
Ble litt mye det her, men det er jo så engasjerende ;P
Erasmuss last blog post..Innvitasjon til ukentlig aktivitet mottat!