Ukas filmsitat, uke 41/08

Eirik gjetta riktig forrige uke, når han sa at sitatet var hentet fra «12 Angry Men» (1957). Denne filmen er veldig gripende, og er en av filmene som konkurrerer om førsteplassen på min liste over de beste filmene. Filmen handler om en rettsak og de 12 jury-medlemmene som skal bestemme skyldsspørsmålet i saken. Saken ser ut til å være helt klar: En afroamerikansk tenåring fra byens fattige strøk har drept sin far, og 11 av jury-medlemmene har allerede gjort seg opp en mening i saken, og er klar til å gi gutten dødsstraff.

I USA er det slik at alle jury-medlemmene må være enige om skyldsspørsmålet. Det er også slik at tilfeldig valgte amerikanske borgere blir valgt ut til å delta i juryen, så lenge de ikke har vært i en jury før. Mange ser på dette som en unødvendighet, som de vil bli ferdig med så fort som mulig. Slik er det også i «12 Angry Men» – med unntak av det ene jury-medlemmet som ikke er enig. Filmen foregår i ett rom, der det ene jury-medlemmet som tror at den unge mannen er uskyldig, prøver å få de 11 andre, fordomsfulle, medlemmene til å se på saken med objektive øyne.

Som tidligere nevnt, er dette, etter min mening, blant de aller beste filmene noensinne. Dette gjenspeiles av dens karakter på IMDb, 8.8/10 og dens posisjon på IMDb Top 250: #10. Filmens manus er skrevet av Reginald Rose, regissert av Sidney Lumet, og gode gamle klassiske skuespillere som Henry Fonda, Lee J. Cobb, Jack Klugman og E.G. Marshall.

Som alle de andre filmene jeg har presentert i “Ukas filmsitat” mener jeg at dette er en film du må se om du ikke har sett den før – og med denne anbefalingen mener jeg det mer enn noen gang før.

Denne ukas filmsitat er nesten alt for lett, men samtidig så bra og så stilig, at jeg, etter å ha sett filmen jeg har tatt det fra i går kveld, bare må ha det med denne uken:

Off the record, on the QT, and very hush-hush.

Go, go, go!